Historie

I året 1950 besluttet medlemmer fra "Strusshamn Musikkforening å samle sammen alle brukte instrument for å få startet et guttekorps. Dette blev så gjort, og man fikk samlet sammen en del gutter og utlevert disse instrument. Selve starten og utlevering av instrument ble overlatt til Olav Nilsen og Marius Haugen. Man besluttet å holde 1 øvelse ukentlig med M. Haugen som leder. Korpset bestod av i alt 16 medlemmer. Da vi manglet en del instrument besluttet vi å gå til innsamling på lister i bygden. Disse ga dette beløp kr 800 som vi syntes var bra levert og det synte bygdens vilje til å få starte et slikt korps…….” 

Sitatet er hentet fra Strusshamn Guttekorps sin første referatbok. Det er Marius Haugen som har skrevet disse første opptaktslinjene og han avslutter med å oppfordre guttekorpsets sekretær til å skrive referater fra alle opptredener. 

Strusshamn Guttekorps var det første barnekorpset på Askøy og Strusshamn Musikkforening var, som vi ser i referatet, guttekorpsets ”far”. Korpset øvde i Norrønaheimen og Marius Haugen var dirigent og inspirator. Medlemmene i guttekorpset var gutter på ca 15 år, og det går tydelig frem av referatbøkene at de var selvstyrte med hensyn til drift av korpset. De arrangerte basarer og underholdningskvelder med musikk, opplesning og sketsjer til stor glede både for seg selv, foreldrene og andre interesserte.

FRA GUTTEKORPS TIL SKOLEKORPS

I 1961 deltok guttekorpset på Landsdelsstevne for guttekorps og skolekorps i Bergen.  7000 musikanter av begge kjønn var samlet  til oppmarsj i Bergens gater. Stevnet gikk over to dager, og om lørdagskvelden var det stor folkefest i Nygårdsparken.  Om søndagen var det igjen oppmarsj til Krohnsminde idrettsplass hvor alle de 7000 musikantene fremførte blant annet ”Ut mot havet” med A.Gloppen som dirigent!

Det å oppleve og se så mange forskjellige korps på stevnet gav næring til en idè som hadde vært ”luftet” i Strusshamn Skolekrets.  Det var nemlig en del jenter som godt kunne tenke seg å lære å spille et instrument også. På stevnet i Bergen hadde man både sett og erfart at korpsene kom styrket ut ,,både sosialt og musikalsk, ved også å ta inn jenter i korpset. For Strusshamn Musikkforeneing som rent formelt stod som ”eier” av guttekorpset var dette en noe fremmed tanke.  Strusshamn Musikkforening var selv et lag bare for menn, og ideen om at guttekorpset skulle være rekrutteringskorps for dem stod ved lag.  Jeg må ile til å tilføye at også i musikkforeningen var det medlemmer som mente at jentene burde få komme med i musikklivet i bygen. Det fortelles at diskusjonene var meget temperamentsfulle og at meningene stod hardt mot hverandre.  Selv Marius Haugens jenter måtte begynne i Kleppe skolekorps fordi at vi bare hadde et korps for gutter i Strusshamn.  Lyjkkeligvis var det ideen om nytenkning som seiret i diskusjonen.  I 1963 ble det tatt inn jenter som nybegynnere i korpset.

På kretsmøte for Strusshamn Skolekrets den 24.februar 1964 forelå det et tilbud fra Strusshamn Musikkforening om at kretsen skulle overta guttekorpset og drive det som skolekorps. Det ble vedtatt å overta korpset, og til å forestå overtakelsen valgtes følgende tillitsmenn: Karsten Berntsen, Fridtjof Bjørkeli, Dagfinn Davidsen, Johannes Hansen, Thorvald Hugaas, Dagny Haugen, Agnes Sigvaldsen og Johannes Teigland. Korpsets navn ble endret til Strusshamn Skoles Musikklag.

Allerede i 1965 vedtok styret å danne en drilltropp i skolekorpset. 8 jenter ble tatt inn i drillen og det ble kjøpt inn spesielle drilluniformer. De bestod av hvite foldeskjørt, hvit kort jakke med gullsnorer, høye hvite hatter med dekor på og hvite støveletter. Jentene var skikkelig lekre der de marsjerte foran korpset. Gjett om det ble populært å være drilljente! Jentene stod for mye av opplæringen og treningen selv. De hentet ideer og impulser på stevner og turer hvor de traff andre drilltropper og komponerte ut fra det sine egne program. Med ivrig støtte og oppbacking fra interesserte mødre ble drillen tatt godt vare på. Det meldte seg imidlertid et behov for instruktørhjelp etter hvert. Jans Danseskole og drillinstruktører fra drilltropper i Bergen var en god hjelp i perioder.    En spesiell opplevelse for drilljentene våre i 1969 var da Nesheim Skolekorps fra Arendal var gjestekorps i Strusshamn. De hadde 4 drilljenter som var så like som 4 dråper vann, de hadde selvfølgelig make uniform og de drillet med to drillstaver samtidig som de hoppet og danset foran korpset. Dette var nyheter, og jentene våre fikk inspirasjon til å tenke nytt. Drilltroppen ble drevet med en ren korpsdrillfunksjon frem til begynnelsen av 90-årene. Da kom et nytt begrep inn i drilljentenes tilværelse. ”Sportsdrill” er en mer dansepreget drillform som gir drilljentene en etterlengtet, større utfordring. Nå kunne jentene har treningsprogram for hele året, ikke bare for marsjeringssesongen ute.   Bente Iren Teigland har drillet i SSM siden hun var 9 år gammel, hun har deltatt på kurs i drillinstruksjon og har i en årrekke vært en pådriver både i korpsdrill og sportsdrill. Hun har ledet trygt tropper og solister mot NM i drill som har vært arrangert i Askøyhallen. Drilljentene har fine prestasjoner å se tilbake på. Bente sluttet som drillinstrukør i 2000 til fordel for skolegang på sørlandet.
 

Kilde: Denne historikken er hentet fra jubileumshefte som ble laget til skolekorpsets 50 års jubileum.  Det er Berit Minde Fagerli som har forfattet dette.